LOVE IS LOVE - jeg synger i Pride park imorra!
På paradeflåta i 2019.
Det er juni og pridemåned, men for meg er det pridemåned hele året rundt. Sånn burde det vært for alle. De siste åra har det kanskje vært viktigere enn på lenge å markere i hele juni. Terrorangrep på det skeive miljøet, overfall og trakassering, hatkriminalitet, og der grensene flyttes for mange - stadig hardere ordskifte i kommentarfeltene. Hvorfor går vi bakover i tid? Det er et komplekst svar på det spørsmålet, men verden velger verdensledere som har gjort det vanskeligere og til tider umulig å være minoritet og annerledes, og det er derfor vi alle sammen skal stå opp for menneskerettigheter og vise det gode i folk. Det er nå vi må vise at våre stemmer er høyere og kommer fra et godt sted, at vi er flere! Kjærlighet, i alle former, kan ikke være feil og stygt. Det er faktisk ikke mulig, all den tid kjærlighet gjør oss lykkelige, trygge, beskytta og ikke minst er livsviktig. Kjærlighet er det mest optimale et menneske kan oppleve, det er ikke noe som heter feil kjærlighet.
I morra er det selve paraden her i Oslo, og jeg har blitt invitert av det som må være det mest lojale publikummet noensinne, nemlig MGP-publikummet. <3 Jeg var med i MGP i 2012, det er faktisk 13 år siden (!), og fortsatt blir jeg altså invitert som æresgjest på prideflåta til Grand Pricks, en fanklubb som elsker Eurovision. Sist gang jeg var gjest på flåta deres var i 2019, da med min lille gutt i magen. Det var en av de fineste opplevelsene jeg har hatt, å se Oslos gater fra midt i paraden, høyere oppe og med utsikt til alle langs veien. For er det ett ord jeg forbinder med den opplevelsen, så er det nettopp kjærlighet. Den gleden folk viser, og hvordan folk kobler seg på hverandre, er noe av det fineste jeg har kjent på. Og i morra skal jeg få oppleve det igjen! Og som ikke det er nok har de invitert meg til å synge Da hele himmelen var en Munch, på den nye scenen på SchalgerSletta en gang mellom 15-16 når paraden er framme i Pride park! Stas og gøy. Og viktig.
Du er med på å sette standarden. Du kan påvirke de rundt deg. Vennene dine. Barna dine. Familien din. Du kan stemme ved valg. Du kan vise hva du står for og bruke stemmen din. Den trenger ikke være så innmari høy - for sammen er alle stemmene våre et brøl ut i dagen som aldri skal stilne. Brøl for alle de som ikke kan eller tør. Jeg håper dere hører oss! ❤️🏳️🌈
Til slutt vil jeg dele denne fine diktet av Kjersti Bjørkmo, skrevet etter terrorangrepet på det skeive miljøet i Oslo i 2022.
Uavklart trusselbilde (2022)
Det er et spinkelt reisverk av tillit
som skal stables på plass
hver dag.
Tillit til at ingen skal skade gutten din.
Jenta di. Broren din. Bestemora di.
Naboen. Vennen.
Tillit til at de skal få stå opp om morgenen,
strekke seg, spise frokost,
kle på seg
klærne de liker, åpne døra og gå ut.
Og ingen skal dytte dem i ryggen.
Og ingen skal rive verdier ut
av hendene på dem.
Og ingen skal meie dem ned med en bil.
Ingen skal skyte dem i hodet.
Tillit til at broer ikke skal rase sammen.
Til at båter ikke skal kantre.
Til at takstein ikke skal løsne
og falle mot fortauet.
Tillit til at noen tar imot, holder,
blir på stedet, løfter opp,
kommer tilbake.
Tillit til at pulsen til kollegaen din,
blodomløpet til onkelen din,
pusten til kjæresten din,
er så elsket i verden
at tilfeldige medmennesker
(såkalte sivile)
en varm natt i juni
løper rett inn i trusselbildet
for å legge en væpnet desperado i bakken
med bare hendene.
Håper jeg ser Oslo-folk imorra - og til alle, hvor enn du bor: Ta vare på deg og de rundt.
Alt godt,
Monica <3